Spillelisten med mine musikkfavoritter

Det har vært litt kaos i spillelistene mine, men jeg har prøvd å oppdatere. Da fant jeg også igjen denne spillelisten fra fire år tilbake. Målet er at den skal bestå bare av de sangene jeg kan høre igjen og igjen og igjen og igjen. Noen av disse sangene har jeg hørt fire hundre ganger på repeat. Ikke så mange av dem.

Det kan hende det blir litt utskiftninger, men hvis du skulle være av akkurat samme støpning som meg (romantisk, pop, svensk, folketone, visesang, kristent, melankolsk, peppa-låter, uten skam, med en tøtsj av klassisk, Grand Prix, åttitalls, sekstitalls, nittitalls, musikaler, utrolig lite moderne) håper jeg denne listen kan være inspirerende. Kom gjerne med forslag forresten, hvis du har egne favoritter som mangler!

Her er lenke til listen.

Her er spotifykoden: spotify:user:storrusten:playlist:3jAmGHAfYGss1wFJudoNX8

 

PS. Jeg må bare advare om at med min musikksmak får du en utrolig dårlig "Discover Weekly"-spilleliste. Spotify tror at hvis du liker Sigvart Dagsland, liker du danseband. Det toppet seg den uken jeg hadde fire coverversjoner av "You raise me up" i samme spilleliste. Det var en pine.

Hva jeg leste: Juni

Juni ble en lesemåned. Mye handler om at jeg leste mange korte bøker - 5 diktsamlinger og 2 fanziner på under 50 sider - men det handler også om at jeg kom inn i tempo. Alt jeg gjorde var å lese. Jeg prøver å dra frem eBokBib, altså biblioteket på telefonen, når jeg får sjansen. Jeg har abonnement på Fabel, lydbokappen til Lydbokforlaget, og startet prøveabonnement på Nextory, en svensk variant med lydbøker. I tillegg har jeg funnet igjen kindlen min, og har selvfølgelig papirbøker rundt meg. Kort og godt: Ved å marinere meg selv i bøker får jeg sjansen til å plukke opp noen her og der.

Her er kort og godt hele listen:

  • Jente med dødningehode - Mona Høvring 05.06
  • Camillas lange netter - Mona Høvring 05.06
  • Mottakeren - Erling Kittelsen 08.06
  • Du bestemmer deg for at dette er et minne - Marianne Teie 09.06
  • Bergen - Anja Dahle Øverbye 12.06
  • Min mor sier - Stine Pilgaard 12.06
  • Berge - Jan Kjærstad 14.06
  • Allmenn teori om glemsel - Jose Eduardo Agualusa 18.06
  • De kommer att drunkna i sina mödrars tårar - Johannes Anyuru 22.06
  • Ski-fi - Jenny Jordahl 23.06
  • Simon vs the homo sapiens agenda - Becky Albertalli 26.06
  • Om hvor langt det er til Ullern - Cecilie C Østreng 27.06
  • Brev til ledelsen - Dan Andersen 28.06
  • Jannikeevangeliet - Marjam Idriss 30.06

La meg si noe om den siste boken: Den overrasket meg. Jeg leste den fordi jeg traff Marjam på debutanttreff på Lillehammer, og likte henne. (Det gjelder forøvrig en urovekkende mengde (9) av disse bøkene: Bøker av folk jeg skulle treffe, har truffet eller pleier omgang med.)

Jannikeevangeliet var en sår og sterk bok. Jeg fikk virkelig røsket i hvordan jeg tenker om andre mennesker. Den handler om Jannike, som dømmer seg selv hardt for at hun ikke stepper inn i en vanskelig situasjon. Det fører til at hun bryter med lillesøsteren sin og isolerer seg. Denne historien var fin, men det var likevel historien om Layla som kommer til å sitte. Layla er asylsøker og lesbisk. Hun opplever en usynliggjøring som er så smertefull å lese om. Det er så tydelig hvordan disse to minoritetsrollene kræsjer og gjør det nærmest umulig for Layla å få fotfeste.

Boken anbefales altså på det sterkeste, og særlig i etterdønningene av Pride. 

Åpent brev til Slottet: Hva skjer med tiaraene?

Til: post@slottet.no
Sendt: 16.05.2018
 
Hei!
Jeg skriver en av Norges to kongeblogger - Gal og regal. Jeg har ikke veldig mange, men nok av nerder som følger med på det jeg skriver. Jeg er særlig opptatt av tiaraer. Jeg har tre spørsmål om gamle tiaraer:
 
1. Dronning Maud fikk et perle- og diamantsmykke til bryllupet, som var "convertible". Det finnes noen få bilder av henne med dette som tiara.
Finnes denne fortsatt, og er den i kongehusets eie?
 
2. På samme plansje over bryllupsgaver er et halssmykke med diamanter og rubiner, som dronning Victoria gav. Dette kan jeg ikke huske å ha sett. Finnes det fortsatt?
 
3. Mer perifere tiara-rykter: Det finnes en tiara med rosa diamanter som grevinne Christine Bernadotte av Wisborg mener ble solgt til det norske kongehuset.
Samme spørsmål: Ligger dette i et hvelv disponert av det norske kongehuset?
 
Jeg er jo redd dette er gammelt, ødelagt - eller kanskje stjålet. Visshet i saken hadde imidlertid bragt meg stor glede! Jeg vil selvfølgelig helst skrive om det på bloggen, men jeg også kan signere alle slags taushetskontrakter hvis jeg bare kan få vite noe mer.
 
4. Det begynner å nærme seg Ingrid Alexandras 18-årsdag, og jeg håper selvfølgelig hun skal få en tiara i gave. Jeg synes det er synd at det norske kongehuset ikke har tiaraer eller smykker i tradisjonelt norsk filigramsarbeid, og vil bare spille inn at det hadde vært helt nydelig om en norsk gullsmed fikk i oppgave å lage en liten tiara inspirert av bunadsølv og andre smykketradisjoner. Det finnes en slik tiara på Met-museet: http://royal.storrusten.net/2016/02/15/gi-oss-en-norsk-tiara/
 
Ønsker dere en god 17. mai!
 
Med vennlig hilsen
Kristin Storrusten,
litt forstyrret, men ellers normal.

Liker du Beatles? To anbefalinger du ikke kan gå glipp av!

Den første: Allsang med Paul McCartney!

Sett av 23 minutter for å se den nydeligste episoden bilkjøring med sjølvaste Paul McCartney. Jeg har sett den to ganger allerede og kommer til å se den flere!

(La forresten dette være innsalget mitt for å bli programleder for den norske varianten. Det er nok drømmejobben min. De første episodene: Bjørn Eidsvåg, Marit Larsen, André Søfteland, Ingrid Bjørnov og Fantorangen. Det er bare å kontakte meg, et eller annet produksjonsselskap! Jeg har sertifikat og elsker allsang!)

Den andre: Oppvekstromanen Beatles!

Ja, tenker du, den har jeg lest. Den skrev Lars Saabye Christensen for lenge siden. MEN: I år blir det en tvist. Hans Olav Hamran har skrevet en bok om å være beatlesfan på 80-tallet. Den kommer i august, og heter Rubiks kube og den femte beatle. Da Anders våkner til nyheten om at John Lennon er skutt, bestemmer han seg for å oppsøke de resterende Beatles-medlemmene. Han får med seg den lett forfyllede læreren Pølsa, og sammen møter de gærne pønkere og lukkede eiendommer.

En oppvekstroman om å stå for det du mener og drite i hva de andre sier. En historie om å tørre å være annerledes og om hvor vanskelig det er når man ikke kan fortelle noen om det som skjer hjemme.

Jeg kan gjøre forhåndsomtale her fordi Hans Olav er onkelen min, og etter at jeg språkvasket og var konsulent for smøreboken God glid (og lærte mer om rilling og voks enn jeg noensinne vil trenge) har jeg hjulpet til med dette manuset. Det er en bok for beatlesfrelste, fordi han har gjort researchen sin skikkelig. Samtidig er det en bok som handler om det vel alle bøker handler om ? å finne seg selv og hvem man skal være i relasjon til andre? Den er morsom og rørende.

Han har laget spilleliste til boken. Foreslår å høre på den i sommer så du er klar for lansering 22. august!

Min sommer

Hva skal du gjøre i ferien?

Det er overraskende lite planlagt. Det er tre uker ferie fra barnehagen. En av dem skal vi være på familiehytta i Østfold. Jeg ser egentlig frem til å ha oslosommer med utgangspunkt i vår egen leilighet, som gjør ting lettere med barn. Vi skal forhåpentlig bade, dra i skogen, dra på museum. Vi skal også en tur til slektshytta på fjellet.

For første gang på mange, mange år skal jeg til ordentlig-utlandet, altså et annet land enn Danmark og Sverige. Jeg og eldstejenta (5) skal til Kroatia sammen med en god venninne av meg i fem dager. Vi har leid en leilighet utenfor Dubrovnik, og får forhåpentlig badet og spist is hver dag. Ektemannen er ikke så glad i sol og varme, så han skal få være i Norge med minstejenta (2).

Hvor lenge skal du ha fri?

Siden jeg frilanser og skriver nå, blir det ikke så lett å skille mellom fri og jobb. Jeg kaller det ferie fra nå, det at barna er i barnehagen hver dag og jeg får skrive bøker. Den beste typen ferie! På tirsdag hentet jeg tidligere i barnehagen og dro på Frognerbadet. Trenger ikke mer ferie enn det. Men barnehagen har 3 uker fri, så vi må jo gjøre noe. Men jeg hørte noen som sa at med småbarn heter det ikke ferie, men relokasjon. Jeg skriver under på det.

Hva kan gå galt?

Hvis ferien ligner på i fjor, blir det soverutinene. Jeg håper virkelig at det blir bedre i år.

Hva skal du kjøpe før ferien?

Ingenting, tror jeg? Har et prøveabonnement på Nextory, en svensk variant av Storytel, som jeg muligens tar en måned på. Ellers elsker jeg biblioteket.

Kommer du til å bruke det?

Ja.

Hvor bader du helst?

Overalt! Jeg har årskort på oslobadene nå, så da blir det mye Frognerbadet. Også glad i Nydalsdemningen og Nydalen, siden det ligger så nært.

Hva vil du si til ferie-deg?

i år skal du enda en gang prøve på det der å ikke ha så mange planer. Det er du ikke så flink til. Prøv å slappe av i det. Og: Hver dag må inneholde noe alenetid.

Hva skal du spise?

Is. Ellers det jeg vanligvis spiser. Jeg er ingen stor gourmet.

Hva skal du drikke?

Jeg elsker den nye Sprite-varianten med agurk! Må finne et sted som har den og kjøpe en kasse.

Hva skal du ha på deg?

Det samme som jeg alltid har, sommerkjoler. Siden jeg kjøpte mange sommerkjoler da jeg var 20-22 har jeg i mange år kompensert for dette ved å alltid se etter vinterklær. Det merket jeg plutselig nå: Alle sommerkjolene mine er minst fem år gamle, flesteparten 8-10. Det har litt å si for størrelsen og farger. Mulig jeg skal se etter en ny sommerkjole.

Hvordan kommer du til å huske ferien i september?

Forhåpentlig kommer jeg til å huske den. Fjoråret husker jeg ikke på grunn av tidligere nevnte soving.

---

Listen er oversatt og forkortet fra Elsa Billgren.

Kjære pilotfrue!

Denne teksten er skrevet til Julianne Nygård som fikk en sønn i går, men kan forhåpentlig også leses av andre nybakte foreldre.

Jeg er en av mange som har ventet spent på Severin sammen med deg. Jeg er en av mange som har trukket et lettelsens sukk over at han er ute. Gratulerer!

Nå begynner den tiden de fleste forbereder seg mindre for enn graviditet og fødsel, nemlig barseltiden. Den varer i alle fall de første seks ukene med ny baby. Jeg har skrevet en bok som heter Barsel, og reist rundt og snakket med mange mødre. Jeg sitter også i styret i Landsforeningen 1001 dager - Mental helse under graviditet og etter fødsel. Jeg er derfor en supermamma. (HAHA. Nei.) Men jeg har i alle fall hatt to barselperioder selv! Og overlevd! Basert på egne og andres erfaringer har jeg derfor noen tanker jeg håper kan være til støtte.

1. Alle reaksjoner er lov.

Hvis du opplever at dette er det største i verden og at du er akkurat der du skal være, er det lov. Hvis du angrer, er sint, er kåt, er trøtt, er overveldet, er lykkelig, er lei deg, overrasket eller noe annet: Det er lov. Det har skjedd noe veldig stort med deg, og man reagerer ulikt på slike hendelser. 

2. Du kan ikke nyte hele tiden

Rådet om å nyte denne tiden er det mange folk som gir. Det baserer seg på at folk husker dårlig. Uansett hvor ønsket et barn er, eller hvor lykkelig man er, er det stunder hvor ting er tøft. Det er det samme som med andre ting i livet: Selv om du har fått drømmejobben, kan det være tøffe tak. Selv om du er sammen med verdens beste, er det ikke en evig lykkefest. Slik er det også å få barn. Det er fantastisk, men de som mener man kan nyte hvert sekund, tar feil.

3. Folk gir enkle råd.

There is always a well-known solution to every human problem - neat, plausible, and wrong.
H. L. Mencken

De fleste problemstillinger knyttet til barn er komplekse. Om man skal publisere bilder av dem, om det skal ammes eller ikke, hvordan man ønsker å være forelder - det er vanskelige spørsmål. Ikke tro på enkle svar. Ikke tro at svarene er "ikke publiser bilder, det skal ammes, du skal være en tilstedeværende forelder". Livet er vanskelig. Det er vanskelig å finne ut av det.

4. Det er ikke rart du er ensom

Nå kjenner ikke jeg din situasjon så godt, men vi er på et spesielt tidspunkt i historien der man får barn uten at kvinner er hjemme rundt en, at man har familie langt unna, at man sitter i hvert sitt hus. Tidligere har man ikke vært alene i denne perioden. Det er vanskelig. Det kan være digg også, men finn noen måter du kan snakke med andre vennlige, voksne mennesker på. Og sett grenser for dem du ikke skal snakke med.

5. Det går over

Uansett hva det er - det går over. "This too shall pass" sa jeg til meg selv en gang jeg satt gråtende med en baby som trengte pupp midt på Majorstuen og hadde bæsjet. Det gjorde det. Det går over. Uansett. Om det er bra eller dårlig. Det går over.

Til minne om Erling Storrusten (1923-2018)

Minnes i bråk

Født ved et jernbanespor som stasjonsmestersønn på Brennhaug

og død ved et jernbanespor forbi Stabæktunet bo- og behandlingssenter.

Jeg skal ikke minnes deg i stillheten,

i fuglekvitteret,

i trærnes susen.

Jeg skal huske deg i Sinsenkrysset,

på Frankfurter Flughafen,

i Hurtigrutas 34 havner,

på kontinentalsokkelen,

utenfor Svalbard

og i pilegrimsleden.

Med 17. mai-sløyfe på brystet og busserull tar du den siste reisen

som du ikke var klar for

for

du var ikke mett av dage,

du var ikke ferdig med å formidle,

du var langtfra kommet til din siste konklusjon

men døden er urettferdig.

Den henter unge spreke menn på 94

ut av favnen til kjæresten de nettopp traff

det var nettopp 1943

og i hodet til kjæresten er det kanskje 1943 i dag

så hun skjønner ikke at han kan være død

og sier

Er Erling død? Men jeg vil sette meg på sykkelen og dra til ham!

 

 

I dag ble farfar bisatt. Jeg har lyst til å dele litt av det han gjorde og var.

I gårsdagens Aftenpost var det en helt storartet nekrolog. Den beskriver så godt de egenskapene hans jeg beundrer: Uredd, optimistisk, samarbeidsvillig og med pågangsmot. Jeg vil så gjerne at flere får lese den, så jeg klipper den inn her:

ERLING STORRUSTEN
Erling Storrusten var «ja»-mannen som fikk medarbeiderne til å blomstre. Også Norges Automobil-Forbund (NAF) blomstret. NAF vokste mellom 1972 til 1982 fra 250.000 til mer enn 500.000 medlemmer og ble Nordens største bilorganisasjon.
Han var en drivkraft da NAF bygde øvingsbaner. Opptatt av bilbrukerne, trafikantene og deres sikkerhet. Bilene kunne mønjemales og fri deg fra statusjag. Denne folkeligheten i alle ledd var noe av bakgrunnen for NAFs enorme suksess. Og økte bensinprisen, var han ikke snauere enn at han forfattet brev og møtte opp på Statsministerens kontor (i Gros tid). Da Lier-bommen kom som landets første bomprosjekt, var betingelsene klare.
Bompenger bare der det var alternativ vei (Lierbakkene), eller hvor ny bro erstattet ferge. Sånn er det ikke lenger! NAF-livet var ikke uten kamper. Da NAF sammen med Gjensidige skulle utvide den populære Veipatruljen til en helårlig NAF Veihjelp, var både redningsselskapene og forsikringsnæringen i harnisk. «Ingen aksjon uten reaksjon» var Storrustens beroligende kommentar.
Storrusten dyrket samarbeid. Jernbane, fly og landevei møttes og lærte av og om hverandre. Syklistenes Landsforening hørte med som samarbeidspartner, og Skiforeningen, som fikk kontorplass i NAF-huset og felles redaktør av både Snø og Ski og MOTOR.
Samarbeid med KNA om juridiske tjenester og bilbeltekampanjer. Med Lærdal-familien i Stavanger om førstehjelp. NRK og Biliaden. Forbrukerprogram. God hjelp fikk NAF fra flere i NRK da Radio MOTOR - «The Station of the Cars» - ble etablert i 1982.
Erling Storrustens bakgrunn var fra reiselivet. Da han trappet ned som toppsjef i NAF, ble han redaktør av NAFs legendariske Veibok. Erling Storrusten var en ener - og en fremragende sjef. Han var 94 aktive år da han døde 10. juni.
HARALD BRÅTHEN

Følgende bilder er tatt av fotograf Bjørn Wad til et prosjekt. Farfar har på seg sin gamle uniform fra luftvåpenet, og farmor har på seg tørklet han kjøpte til henne fredsvåren 1945 (det står "victory" på det).

Har døden tatt noe fra deg

så gi det tilbake

gi dét tilbake

som du fikk av den døde

- Naja Marie Aidt

Hvordan jobber du best?

Ida Jackson har skrevet et godt innlegg om hvordan hun fikk endret livet sitt med cellekontor, og utfordrer meg til å si noe om min arbeidshverdag. En slik challenge lar jeg ikke gå fra meg!

Jeg har lest endel ledelses- og motivasjonsteori, og hørt veldig veldig mye på Big 5-podkasten til Harald Eia. Ut fra det kan jeg kort si at jeg er ekstrem ekstrovert og høyt motivert. Alt jeg trenger er en datamaskin blant folk, musikk på øret (boyband hvis det røyner på), noen å spise lunsj med, og noe å gjøre. Så gjør jeg det.

Det som dreper min arbeidshverdag

Samvittighet: "Jeg burde være på et kontor 7 timer og 30 minutter hver dag, som vanlige folk." --> At jeg overser all jobben jeg gjør. Jeg har det mye bedre uten klokking av timer.

Tom kalender: Jeg har alltid "maks produktivitet"-giret skrudd på. Det er en fin ting stort sett, men det kan gjøre at jeg går helt i lås (=spiser sjokoladeis foran sosiale medier i to timer) fordi jeg ikke klarer å bestemme om det er best for meg å svømme, skrive på den ene boken, rydde, spise lunsj med noen. Så da ender jeg opp med ingenting. Som selvfølgelig er mye dummere enn alle de ovennevnte. Jeg sløver rundt mye tid.

Det som løfter min arbeidshverdag

To do-lister: Hvis ting ikke er skrevet ned, glemmer jeg det. OG hvis ting er skrevet ned, er de ute av hodet! Når jeg jobber med lengre tekst, deler jeg opp i mindre biter, og inn i to do-listen med den. Jeg bruker Wunderlist, der jeg også kan dele felles handlelister og gjørelister med ektemannen.

Dødlinjer: Jeg elsker dødlinjer. Nå som jeg jobber med manus ber jeg om mine egne dødlinjer. Så leverer jeg noen dager før det. Faktisk. Jeg føler nesten litt dårlig samvittighet for hvor glad jeg er i dødlinjer. Jeg bruker Google Calendar for dette.

Variasjon i sted: I dag har jeg sittet på en benk i Nydalen jeg aldri har sittet på før, og nå i en kantine på Blindern. I går var jeg hjemme hele dagen. Jeg har fått tilbud om å leie et kontor, men foreløpig er det å flytte på seg så interessant og annerledes etter å ha hatt fast lønnstager-stilling.

Variasjon i oppgaver: Det sier seg kanskje selv? Men jeg trenger å ha litt forskjellige ting på to do-listen. En telefon som skal tas, noe strategi som skal tegnes opp, litt bok som faktisk skal skrives, et møte som skal avtales, etc. Samtidig er det å skrive bøker såpass forskjellig fra min vanlige arbeidshverdag at jeg kan ikke si så mye om det akkurat nå. Jeg har liksom flere stillinger i én: Som arbeidstaker (skriving), sekretær (korrespondanse og rydding), sjef (tenke fremover, legge til rette for mer skriving). Skal vi si de fordeler seg - i timer - omtrent 3 timer skriving, omtrent 3 timer sekretær (inkl. blogging!) og 1 time sjef? Noe sånt?

Fotobevis. Ida påpekte at jeg tar selfier. Ja, det har jeg begynt med. Når man jobber for seg selv må jeg litt oftere ta bilde av meg selv for å være sikker på at jeg finnes. Og ikke har guacamole i hele ansiktet.

Hva ser jeg for meg fremover?

Jeg drømmer ikke om å være forfatter og frilanser. Helst vil jeg ha en fast jobb med gode kolleger og gjerne litt åpent kontorlandskap. Jeg vil prestere godt på bunnlinjen og ha felles prosjekter. Akkurat nå åpnet det seg mulighet for å skrive litt, og jeg setter pris på variasjon etter seks år i samme stilling. Får se hvor vinden blåser.

Jeg utfordrer Linn Strømsborg til å svare på hvordan du jobber best, og hvor! (Selv om du har skrevet mye om det allerede. Meir! Meir!)

Du kan gjøre noe for barna og familiene på grensen

Hver dag er det mange barn som opplever traumer og vold knyttet til flukt og krig. Likevel er det verdt å reagere ekstra på den situasjonen som pågår på grensen mellom Mexico og USA nå, fordi et land vi ellers liker å sammenligne oss med fører en bevisst politikk for å traumatisere barn. Les gjerne om saken på Agenda Magasin, eller et annet fornuftig sted. Som jeg så noen hadde skrevet:

Hvis din første respons på å få høre om at de skiller foreldre og barn er "Men var de ulovlige?" har vi ikke bare ulikt politisk syn, vi har ulik moral.

Det jeg nesten ikke klarer å fatte oppe i dette, er at i tillegg til å traumatisere enkelte barn og familier (hvis man tar for gitt at det er "greit" i ditt moralske verdensbilde) skaper man voldsomme senskader og kostnader for samfunnet. Ikke bare i familiene, men også i menneskene som jobber med flyktningene. Uansett om man altså mener at det er greit å oppføre seg sånn, kan jeg ikke forstå at politikerne mener at dette er samfunnsøkonomisk innafor.

Jeg holder akkurat på å lese De kommer att drunkna i sina mödrars tårar av Johannes Anyuru. Denne ble kåret til Sveriges beste bok i fjor, akkurat oversatt til norsk er den også, og selv om jeg synes den er litt vanskelig å få grep om, er den så verdt å lese. Det var smertefullt å høre om grensekontrollene i denne boken samtidig som nyhetene om Mexico-grensen står på.

Så, hva kan du gjøre?

8 grunner til å ikke bli forfatter

For tiden prøver jeg meg på en skrivepermisjon fra jobb. Jeg har tre forholdsvis seriøse bokprosjekter som skal bli noe av. I dag har jeg jobbet med nummer 2, der jeg har fått andre runde tilbake fra redaktør, og en klar oppfordring om å fortsette å skrive, men at her er det mye jobb.

En dag skal jeg kanskje skrive en motsatt liste, "Hvorfor det er gøy å skrive bøker", men det blir ikke i dag, kjenner jeg.

1. Du kommer på et tidspunkt til å sitte på en kafé og hate alle ord du noen gang har tastet inn på et tastatur. Dette gjelder særlig det som er skrevet i ditt valgte skriveprogram, men også e-poster, sms og det i hemmelig kodespråk på barneskolen.

2. Det som en gang var et genialt plott, ER IKKE DET LENGER. Det har store og små hull, og redaktøren din har (hvis hun ligner min) oppdaget dem alle sammen.

3. Det er veldig veldig veldig kjedelig å plukke ut karakterer og sette inn nye.

4. "Kill your darlings" er ditt minste problem. Hvis det var opp til deg, ville du kastet hele darlingen og brent alle bevis på at det har funnes et manus.

5. Du gjør ikke punkt 4 fordi du har brukt ganske mye fritid, goodwill hos dem du bor sammen med og ganske mye innsats i denne teksten.

6. Det kommer mennesker din vei som tjener penger, har stelt seg, har et sosialt liv og anser livet for å være en ålreit dings.

7. Forsøk å se på disse menneskene med velvilje. Om ikke det går: Tenk at du kan skrive dem inn i teksten din, og der trenger du ikke bruke velvilje.

8. Barn blir skilt fra sine foreldre på USA-grensen, polene smelter og hvem vet hvor godt sikret Nord-Koreas atomknapp er: Og her sitter du og bare LJUGER og forventer at folk skal tro på det?

---

Såååå. En god kveld til dere alle. Håper dere ikke tenker på å skrive bøker. DET ER NOE DRITT.

Har du bilde av kongelige på veggen?

Fotograf Elin Høyland reiser rundt og tar bilder av steder der det henger portretter av den norske kongefamilien. I forrige uke var hun hos oss og tok bildet av Sonja-portrettet i stuen. (Bildet mitt er en original tegnet/malt av Vibeke Floridan Nordtømme). Elin har vært på mange forskjellige steder, men ønsker seg bilder av flere private hjem. Hun var en proff og hyggelig fotograf, og jeg synes det er gøy å bidra til et prosjekt som er en del av Norwegian Journal of Photography, og som kanskje blir bok. Så! Hvis du har bilde av kongelige på din egen vegg, ta kontakt med Elin på 932 56 170.

Sommerhodet 2018: Treningsprogrammet for deg som liker å lese

Her er treningsprogrammet for sommeren 2018! Det er selvfølgelig ambisiøst, fordi du er en ambisiøs leser, og du skjønner at for å skille deg ut i dagens samfunn kan du ikke ligge på latsiden. Men jeg lover deg at denne 8-ukers kuren gjør deg til et bedre menneske.

Uke 1

Du er fortsatt på jobb. Eller har akkurat levert eksamen. Så hodet er kokt, og du drømmer deg vekk. Det er nå du skal lese noe fortryllende fra en tid eller samfunn du ikke selv lever i. Du skal bli kjent med noen rare karakterer du lærer deg å elske.

Du kan velge mellom:

  • Det vokser et tre i Brooklyn - Betty Smith
  • Allmenn teori om glemsel - José Eduardo Agualusa
  • Guden for små ting - Arundhati Roy

Uke 2

Du er godt i gang, men du har fortsatt litt å gå på. Du kjenner ikke noe særlig til tegneserier, og tenker at det er for barn. DET ER DET IKKE. Nå skal du lese tegneserie. Men alle tegneseriene de sier er for voksne er så triste (Maus, Persepolis etc), så du skal få det on the bright side. Du skal nemlig lese

  • Hysj - Magnhild Winsnes

Det er også nå du skal begynne med sommerens langlesning. Det er nemlig på sommeren du kan lese en klassiker. Charles Dickens tror jeg er bra, men jeg har ikke orket selv. Sikkert en russer også.

Velg blant mine klassikerfavoritter

  • Moby Dick - Hermann Melville
  • De elendige - Victor Hugo
  • Fornuft og følelse - Jane Austen

Uke 3

Nå skal du få kjenne på samtiden. Du skal få kjenne på samtidsfamilien. Du gleder deg kanskje til familieferien? Vel, det er best å få unna disse bøkene før du begynner. Denne uken blir TUNG. Jeg viser ingen nåde tematisk, men la meg understreke at disse er blant mine beste leseropplevelser i livet.

  • Tung tids tale - Olaug Nilssen
  • Vær snill med dyrene - Monica Isakstuen
  • Arv og miljø - Vigdis Hjorth

Uke 4

Du kjenner at nå trenger du noe lett. Kanskje er du i Syden? Jeg tror du uansett kommer til å like litt feministisk samfunnskritikk i scifi-form. Det er som en slags Egalias døtre goes Hunger Games. På en god måte.

  • Kraften - Naomi Alderman

Samtidig skal du, fordi du tross alt er medlem i En slags bokklubb, lese månedens bok. Ungdomsbok om rasisme! (Det stemmer faktisk overens med utrolig mange av bøkene jeg har lest i det siste...)

  • The hate u give - Angie Thomas

Uke 5

 

Regner med at du er halvveis i klassikeren også. Du får litt tid denne uken. Du skal nå få en bok som røsker skikkelig i språket. Den kan virke vanskelig tilgjengelig, men husk at forfatteren lente seg bare på bruddstykkene fordi det var alt hun hadde igjen etter sønnens meningsløse død. Denne boken røsker i ryggmargen og kan ikke etterlate deg uberørt. Tror den kan bli litt mye for strandlesning. Passer best om kvelden, i hytteveggen eller på sengen, mens du gråter, gråter, gråter.

  • Har døden tatt noe fra deg, gi det tilbake - Naja Marie Aidt

Uke 6

Nå er vi godt inne i sommerferieplanen din, og dette går jo strålende. Men hjernen din trenger litt bevegelse. Jeg kårer dermed dette til barnelitteraturuken. Og du skal lese noe utgitt etter at du selv ble voksen. Noen voksne går rundt med villfarelsen at de skal slutte å lese barnebøker bare fordi de har lært seg å lese. Det kan være litt kjedelig, da.

Velg blant

  • noe av Maria Parr
  • noe av John Green
  • noe av Siri Pettersen

Uke 7

Det er snart skolestart, og det kommer til å gjøre deg godt beredt å sette deg inn i Mo og Jamals historie. Jeg blir helt varm om hjertet her jeg tenker på dem. De kommer til å bli viktigere enn Kim, Ola, Seb og Gunnar for vår generasjon. Hør den gjerne på lydbok forresten, du kan ta deg en tur ut i kveldingen mens du hører lydbok.

  • Tante Ulrikkes vei - Zeshan Shakar

Uke 8

Snart ferdig! Snart et bedre menneske! For å sørfe deg inn på livets glade vei skal du rett og slett lese lyrikk til slutt. Mange mennesker tror at lyrikk er farlig, skummelt og gjør vondt. Det er ikke alltid sant. Det jeg imidlertid har oppdaget, etter at jeg i embets medfør har måttet lese mer lyrikk enn før, er at

a) Du trenger ikke forstå det

b) Du kan legge det bort

c) Du er ikke et mindreverdig menneske hvis du ikke forstår det

d) Det er en god følelse når du kan logge fire bøker på en uke fordi du bare har lest tynne, tynne bøker

Dagens oppgave er lett: Gå inn på Ren poesi på Instagram. Finn et dikt du smiler av. Du er nødt til å smile av ett eller annet. Lån en diktsamling av denne personen på biblioteket. Du kan gjerne gå fysisk (husk at du kan bestille til ditt bibliotek/filial), men utrolig mye er også tilgjengelig i eBokBib. Det er ingen skam å snu. Lån et par diktsamlinger, og ikke skam deg hvis du ikke fullfører. Skam deg hvis du synes det er for mye strev å trykke to ganger i en app og "risikere" at du kaster bort fem minutter av livet ditt.

Uke 9, 10, 11, 12 etc.

Alle som har prøvd en kur vet at det er nå det virkelige arbeidet begynner. Dette gav deg en boost med bra bøker. Nå skal du finne bøker du liker, ikke liker, som får deg til å miste trua og i det hele tatt. Ikke gi opp. Husk at det finnes bøker igjen som vil treffe deg på riktig tidspunkt. Jeg har for eksempel helt glemt å tipse om sakprosa. Jeg er inne i en god skjønnlitterær periode nå, men jeg må innrømme at jeg har hatt måneder der jeg ikke har orket noe som noen har "finni på". Da er sakprosa, gjerne dårlig, en god måte for meg å komme i gang igjen på. Eller tegneserier, eller barnebøker. Bare noe annet enn samtidslitteraturen. Som jeg elsker mest.

God lesning! Rapporter gjerne om du vil prøve deg på planen min!

 

Hun blogget om elsykkelen sin - SÅ SKJEDDE DETTE

Altså. Her sitter man og blogger litt en lørdagsmorgen om hvor fint det er med elsykkel. Oppi det hele glemte jeg faktisk det viktigste poenget, i alle fall hvis man eier sykkel i Oslo: Uten batteri og display er sykkelen TUNG og vanskelig å selge. Med andre ord blir den ikke stjålet så lett som vanlige sykler. Det er en fordel. Likevel har vi sykkelforsikring, låser den i skur og i det hele tatt, men...

Det er kanskje ikke så lett å se for et utrent øye, men i nattens løp har altså noen vært innom og forsynt seg med

  • frontlykten
  • det ene barnesetet (ikke begge to, bare det ene!)
  • fotstøttene! til barnet! De hun har føttene på så hun ikke får dem i hjulet!

JEG ER IKKE SKUFFET, BARE VELDIG VELDIG SINT.

Elsykkel er livet

Er det ikke juks?

Sammenlignet med hva? En liten elmotor hjelper til i oppoverbakkene, og det er slitsomt nok. Såpass lite slitsomt at man alltid velger sykkel, såpass slitsomt at det er sunnere enn bussen. Og pipelort-følelsen er ingenting mot følelsen av å suse forbi veltrente kjelsåsmenn i oppoverbakkene.

Er det ikke dyrt?

Jo, sammenlignet med å gå er det dyrt. Sammenlignet med en vanlig sykkel er det dyrt. Men sammenlignet med en bil og psykologregningen du slipper fordi du koser deg glugg i hjel er det billig.

Må man stemme MDG for å kjøre elsykkel?

Nei, men det hjelper.

Min historie:

Jeg er en misjonær for elsykkel. Vi anskaffet vår første våren 2016 - en såkalt "longtail", som betyr at den har ekstra langt bagasjebrett. Det er en Riese & Müller Blue Label Transporter Hybrid, som jeg tror ikke produseres lenger. Vi har to barneseter bakpå, og når toåringen blir eldre og kan sitte på pute er det plass til 3 barn bakpå med "gjerde" rundt. Vi har også lange sykkelbager. Denne sykkelen er ganske grei, for den er ikke mye større enn vanlige sykler, men har mye større lastekapasitet.

I høst, da det begynte å bli ordentlig kaldt (kan vi huske hvor kald og fæl vinter det var?) og jeg fikk vite at boken min skulle bli trykket i tredjeopplag, brukte vi de pengene på en lastesykkel, altså en slik med "sykkelvogn" foran. De hadde vi lenge drømt om. Det er bare det at slike sykler er DYRE. De koster vanligvis rundt 70 000 inkludert telt og det du trenger for å være en familie. Fordelen er selvfølgelig at den er mye billigere i drift enn en bil, så sammenlignet med det er det rimelig, men sammenlignet med en vanlig sykkel, og et vanlig budsjett, er det dyrt.

Vi endte opp med å kjøpe en "billigversjon" som heter Babboe City Mountain. Den samme som Sigrid Bonde Tusvik og GK har, ser jeg på sosiale medier. Det var en utstillingsmodell, så vi måtte kjøre på kort varsel til Halden, men det ble en fin tur og vi er fornøyde med Elvegris som vi har døpt henne.

Så da ble det syklet. Vi satte på piggdekk og syklet vinteren gjennom. Vi bor innenfor Ring 2, har barnehage innenfor Ring 3, jeg jobbet innenfor Ring 1. Det var noen dager det var ganske fælt. Men det var de dagene alt var fælt, hvor bussene sto, bilene ikke kunne kjøre eller parkere, fortauene ikke var måkt og i det hele tatt. Sykling var det minst grusomme. Det har vært en fin, om enn veldig, veldig kald vinter. Det fine med Elvegris er at barna sitter inni det lille teltet, som raskt blir varmet opp av dem, så de koser seg glugg. Det hjelper en kald voksenskrott.

De har også fått den gode vanen å rope "Heia mamma, heia mamma" hver gang vi sykler i oppoverbakke, så det hjelper.

Nå som våren, eller egentlig sommeren, er kommet, er det selvfølgelig deilig å sykle. Imidlertid har mengden sykler i veiene eksplodert, og jeg må innrømme at jeg blir litt gal. Hva ER DET med mine medsyklister som tror forbikjøring, kjøring på rødt, rask sykling på fortauene, etc. er en okå greie? Jeg skjønner at all denne syklingen har kommet litt brått på oslotrafikken, men jeg skulle ønske meg et sykkelpoliti som ikke bare kontrollerte lys i mørket (det er bra), men bøtela litt tydeligere, særlig for sykling på rødt og fart. Jeg er ikke... kremt... like aggressiv på at promillereglene skal overholdes i dei ljose sumarnetter.

Så! Bare still spørsmål hvis du tenker på å kjøpe elsykkel, så skal jeg prøve å svare!

Kjære dagbok: Det er mer juni

Jeg skal prøve det jeg kan å ikke ha mindreverdighetskomplekser for at alle de andre bloggene jeg leser har fantastiske bilder og sånt. Jeg har ikke det. Jeg har bare et frilansliv jeg prøver å få til å holde stand. Akkurat nå sitter jeg på HumSam-biblioteket på Universitetet i Oslo, etter at jeg forrige uke oppdaget at alle kan komme her, og faktisk låne bøker også. Hvor kult er ikke det? Snart skal jeg begynne å gå på åpne forelesninger og stille spørsmål i plenum som ikke er spørsmål.

Siden sist jeg blogget har ganske mye skjedd. Jeg har lest sju bøker, noe som vel må være en slags rekord. Mye av det henger imidlertid sammen med at jeg deltok på Larvik poesifestival og leste meg opp på Mona Høvring og Erling Kittelsen, som jeg satt i panel sammen med. Det var overveldende. De andre bøkene jeg har lest er Berge av Jan Kjærstad, som ble mye diskutert rundt meg i mai. Glad jeg leste. Ser mange svakheter, men en sånn bok jeg er glad for å ha lest. Jeg leste også "Du bestemmer deg for at dette er et minne" av Marianne Teie, en diktsamling om Lillehammer i gamle dager. Av personlige grunner ble det sterk lesning, og jeg gleder meg til Marianne skriver mer. Jeg har lest tegneserien "Bergen" av Anja Dahle Øverbye, som jeg elsker tegningene til. Jeg ble ikke helt grepet av historien, men uansett verdt lesningen. Dessuten fullførte jeg "Min mor sier" av Stine Pilgaard, en sånn brakdebutant fra Danmark for noen år siden. Jeg lo og lo. Jeg elsket den boken, og skrev et manifest om at jeg skal skrive morsommere. Jeg har sånn respekt for dem som kan skrive seriøst og ordentlig at jeg tror jeg noen ganger glemmer at det er der jeg hører hjemme.

Vel. Jeg skriver bare om dette fordi egentlig er det er en rar uke. Farfar, bautaen, døde på søndag. Jeg orker ikke skrive noe mer om det nå.

Men, forhåpentlig, jeg krysser fingrene, er denne galskapens vår over nå. Det har vært så mye jobb. Denne uken har jeg vært i Bergen på paneldebatt, vært sensor for bacheloroppgaver, hatt styremøter og organisering i Akerselva kvinnekor og Landsforeningen 1001 dager. Nå skal jeg bruke årskortet på Frognerbadet mer, skrive mer og forhåpentlig være litt mindre sinna og utslitt hver kveld.

God fredag.

Kjære dagbok: Det er blitt juni

Jeg snudde akkurat arket på kalenderen fra april. Jeg ble frilanser 1. mai, og tenkte kanskje det ble mye surring hjemme. Det har det... på en måte blitt, men på en annen måte ikke?

I dag tidlig ankom familien minus far/ektemann Oslo S med nattoget fra Stavanger. Barna og jeg har hatt en fin helg i Sandnes hos familie og venner, med mormor som reisefølge, og det har vært en fin tur. Men jeg merker nå at det er intenst å være ansvarlig for barn - som selvfølgelig ikke sovner like lett hjemmefra...

Så i dag har jeg vært sur, einstøing, ligget i sengen og hørt på lydbok, og forsøkt å være en forståelsesfull hustru. Mitt hjertes utkårede leverer hjemmeeksamen på onsdag, og jeg forsøker å hjelpe ham så godt det lar seg gjøre. Det er ganske bra, altså, jeg er tross alt samtidig sensor for bacheloroppgaver (gulp, har så respekt for disse studentene og hva de har levert, har bare skummet gjennom og må gjøre det skikkelig!)

Det er en travel uke foran. Jeg er ikke noe god på å være pen på selfies, ha et vakkert hjem, trene mye, ha dagens outfit eller ta bilder av barna. Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg skal få blogget i det hele tatt. Vel, det får bli på denne måten.

OJ, PS, HEI BLOGGEN: Jeg har vært på Lillehammer! Det var Norsk Litteraturfestival, og jeg elsker det. Har truffet og snakket med så mange spennende og hyggelige forfattere, forlagsfolk, andre bokfolk etc. På vei fra Søndre park til Litteraturhuset traff jeg en journalist, og hun spurte om hun kunne ta bilde (jepp), intervjue meg (ja, jeg har åtte minutter her på denne klappstolen før jeg skal høre Naja Marie Aidt og Ole Robert Sunde) og så ringte hun for sitatsjekk rett før middagen med forlaget. Livet har sjelden føltes mer busy, og her kan du lese intervjuet

Tror jeg må skrive mer om Lillehammer, hvis jeg klarer. Nå skal jeg snu noen bananpannekaker.

En sånn dag å skrive hjem om

Frilanslivet kan være strevsomt, men det var det ikke i dag. Her er rett og slett en logg over en utrolig vellykket dag. Ja, la meg være den første til å si at livet mitt har mange strevsomme dager også. Jeg har faktisk gitt ut en bok om endel av dem. Men uansett. Noen dager er BRA.

07:00

Vekkes av toåringen som synes at nå har mamma fått sove lenge. Var ganske trøtt og sur, men klarte å styre meg. Dyktig ektemann har nesten hele morgenrutinen klar selv, så jeg kan sitte stort sett i fred og spise yoghurt til jeg blir menneskelig.

08:00

Vi går til syklene. Jeg sykler el-lastesykkelen vår med barnevognen oppi (må være med når det er mandag, fordi den står i barnehagen for soving), Mannen sykler el-longtail-sykkelen vår med barn på. Vi ser at det står noen fra Miljøpartiet de Grønne og gir highfives rett ved oss. Velger omvei for å få high five. Fornøyd med valget. Syklet da den "hemmelige" stien bak Ullevål sykehus. Elsker den så mye.

08:30

Avleverer barn og mann i barnehagen. Setter meg under et tre ved Akerselva og svarer på ting som har kommet i løpet av natten. (Det sier noe om livet mitt at det i Messenger, meldinger, e-post er ca 15.)

09:00

Sykler til Frognerbadet og "låser meg inn" med årskortet jeg kjøpte i går. Svømmer 500 meter. Merker at det er lenge siden jeg har svømt.

10:00

Sitter under et tre i våt bikini og signerer bøker. Har solgt 9 Barsel til, og legger min ære i at alle signerte bøker skal ha noe spesielt ved seg. Det tar tid. Skriver også litt på en bok.

11:15

Sykler med våt bikini på styret ned til Tiden Norsk Forlag, der jeg legger bøker i konvolutter og poster dem. Sier hei til fine folk der.

11:30

Leser Nørd av Mina Lystad mens jeg venter på prinsesse Lea. Da hun kommer, snakker vi om livet, janteloven og togturer.

12:15

Bader på Tjuvholmen med Heidi Furre. Synes det er fint og rart at jeg kan gjøre det, sånn 10 år etter at jeg leste bloggen hennes og syntes hun var ubegripelig stilig. Begynte på bunken jeg har fått fra OsloMet, jeg skal være sensor for noen bacheloroppgaver.

* synes fortsatt Heidi er stilig, men klarer å forholde meg mer til henne som ekte menneske enn Kval og actionfilm nå.

13:30

Jeg syklet dronning Eufemias gate og opp Vålerenga i strålende sol, det er slutten av mai, mandag, jeg hørte på Berge av Jan Kjærstad, ser på fjorden, the blue and green and the city in between og ELSKER LIVET. Og siden et hjørne av denne bloggen er en Rina Mariann Hansen-fangirl blog, vil jeg også nevne at jeg stønnet av lykke da jeg syklet forbi nye Deichman som reiser seg. DET. BLIR. SÅ. FINT. Flaks at det kjører mange biler der så stønnet sannsynligvis ble overdøvet.

Jeg synger/nynner/traller forresten mens jeg synger. Jeg tenker jo at jeg er litt i min egen verden, så hvis du noen gang hører en veldig underlig doppler-effekt, så er det bare fru Storrusten på to hjul. Men nok om det.

14:00

Møte på det nye kontoret til Landsforeningen 1001 dager med Lena. Vi gikk gjennom revidert budsjett og pratet planer for høsten. Landsforeningen 1001 dager er for psykisk helse under graviditet og etter fødsel, og jeg er så heldig å få sitte i styret. Det er en viktig sak, og jeg håper og tror at med den statsstøtten vi nå har fått (under ett år siden stiftelsen!!!) kan vi virkelig få gjennom gode ting, og kanskje utfordret de utrolig dårlige brosjyrene på helsestasjonene i Oslo. Psykisk helse er ikke å tulle med. Viktig sak. Og varmt og fint å snakke med Lena!

15:00

Tok en pause på Tøyen torg med gratis wifi for å svare på korrespondansen (ja jeg kan gjøre mer på Larvik poesifestival, Akerselva kvinnekors flash mob ble en bra film, noen snaps)

15:30

Hentet i barnehagen. Dårlig stemning (VI VIL IKKE HJEM), men bedre stemning da jeg sa at vi skulle til tremenningene på Disen.

15:45

Sykler forbi Muselunden. Her er det fint med elmotor. Og ikke minst to barn som sitter foran og roper "HEIA MAMMA HEIA MAMMA" i oppoverbakker. Det er så motiverende.

16:00

Middag hos nevnte tremenninger. Det var lenge siden sist, men barna lekte som det ikke hadde vært opphold, og vi voksne fikk catcha opp.

18:00

Syklet hjem i det overraskende regnværet. Så dermed har jeg badet i klorvann, saltvann og regnvann i dag. For en rekord!

19:00

Barna er lagt og jeg blogger. Sånn er det glamorøse livet.

19:30

Her vet jeg jo ikke, men planen er at det skal ryddes ganske grundig fordi vaskehjelpen kommer i morgen, og jeg reiser avgårde tidlig til Litteraturfestivalen på Lillehammer. Så rydding, podkast, et eller annet blir det. Kanskje holder vi oss våkne til en episode med Heimebane, som vi er blitt ganske hekta på! Jeg kan ikke begripe at den faktisk er laget før #metoo.

Dere skjønner at denne dagen måtte blogges, ikke sant? 

Har du anbefalinger til finnmarksfamilieferie?

I oktober/november er jeg invitert til Finnmark internasjonale litteraturfestival! Jeg gleder meg. Prosjektlederen er en dyktig dame, de andre forfatterne er spennende folk, og så ikke minst ALTA! Så nå har vi bestilt flybilletter for hele familien. Barna er 2 og 5 år gamle. Vi tenker å leie bil og kjøre innover i landet, for eksempel til Kautokeino og Karasjok, men andre steder er også aktuelle.

Er det noen som har anbefalinger for å reise med familie i Finnmark? Noen absolutte do's eller noen soleklare don'ts? Ektemannen, skogens kongle, vil svært gjerne ha naturopplevelser, så hører gjerne forslag til turer for små føtter. Han er også glad i kniver og kunsthåndverk, så det er kanskje noen smier og sånt vi kan besøke? Det eneste jeg vet, er at jeg vil se bergkunsten i Alta.

Pinsehelgen forsvant på hemmelig bokprosjekt

Jeg holder på å lage en sakprosabok sammen med Heidi Bøhagen (Den ambivalente mor!) og Therese G. Eide (Intet nytt fra hjemmefronten!). Og det at disse to er best kjent under pseudonymene sine er ikke en gang det som gjør dem kulest. I en pinsehelg som har vært så solfylt og familiefylt at det ikke ligner noenting, har vi forlatt mann og barn og forskanset oss i en airbnb-leilighet og SKREVET SKREVET SKREVET og tegnet.

Det har vært helt storartet. Det er utrolig at det går an for tre damer som ikke kjenner hverandre, men som er forent i et ønske om å si noe, kan samarbeide så godt. I går kveld jobbet vi til vi faktisk konkret kollapset i seng. Så tok vi opp tråden igjen til frokost, og jobbet så hardt at vi klarte å levere et kapittelførsteutkast til redaktøren.

De to andre bor i Bergen, så løsningen ble at vi leide en leilighet i Oslo. Det var litt rart å være halvannen kilometer hjemmefra, i en nøyaktig like stor leilighet som min egen, bare fullstendig uten familie. Jeg kunne se ut på den daglige ruten til barnehagen. Mentalt følte jeg meg veldig langt hjemmefra, fordi det var så intenst. Det er noen måneder siden vi tre var på høyfjellshotell sammen og hadde en tilsvarende helg. Vi ryddet vei i vellinga da også, men jeg må si at jeg blir så glad for hver dag vi konkretiserer litt mer og kommer stadig nærmere noe som ligner bok og "tenk om vi kunne skrive om noe som..."

Resultatet får dere forhåpentlig se om en stund, og når vi bare har fått tilbakemelding fra redaktøren på at dette prosjektet ikke stinker promp, avslører vi kanskje mer også.

For at noen skal ha det gøy, må noen sitte med et excel-ark

Ja, denne posten er skrevet utelukkende for å få sympati. Jeg er nemlig med i styret i Akerselva kvinnekor, og tok på meg oppgaven med å være økonomiansvarlig. Det var veldig lurt sett fra mitt perspektiv - jeg er ganske god med tall, og det gir mye goodwill fra andre. Vinn-vinn.

Omtrent bortsett fra når man ikke har fulgt opp helt så tett som man burde, og bruker timer en pinsekveld på å føre regnskap.

Dagens hemmelighet: Jeg føler meg så utrolig ukul i denne gjengen. Jeg begynte i Akerselva kvinnekor i august, og har blitt så glad i dem. Det er morsomme, sterke, forskjellige og underholdende damer. Jeg kjenner meg som Napoleon Dynamites ukjente datter. Alle kvinnsa er sånne som skulle vært filmet i svarthvitt, røykende på en sigarett med munnstykke, mens de ser sløvt ut over baren og sukker oppgitt over lavkulturen. Hadde noen prøvd å filme meg sånn, hadde jeg begynt å fnise og dettet av barkrakken mens jeg viste trusa.

Uansett.

Vi skal ha konsert 10. juni. På et sjukt kult utested. Vi skal synge min oversettelse av "Girls just wanna have fun" i tillegg til mer kredible sanger (naturligvis), og det blir bar og god stemning. Jeg har akkurat oppjustert billettinntekter i revidert budsjett, så økonomitrollet her på flanken hadde satt veldig pris på om dere kom. Jeg skal prøve å unngå å vise trusa.

Mann skadet av feminisme

Ja, så hva har vi her? Joda, det er resultatet av en mann som sto hjemme og strøk bunadskjortene for seg selv og sin kone mens jeg var ute koste meg med kvinnekor og nabodamer. SÅNN HAR DET BLITT! Hvis ikke dette er tegnet på at likestillingen er gått for langt i dette landet, så vet ikke jeg. Brennmerket av feminismen.

Jepp.

Sosiale medier blir litt koko rundt høytider som dette. Jeg har ingenting mot lykkelige, vakre familier, men i instaskråll blir det for mye, selv for godt gift storrust med nydelige barn. Jeg velger derfor å formidle dagen i tekstform: Vi holdt oss inne til halv to, jeg var sur som en sitron flere ganger, så kom vi oss ut, det var lurt, vi hadde det gøy og det var bra tilgang på mat, vi traff hyggelig familie, vi dro hjem og så på Peppa Gris. Nå sitter jeg inne og lukter grillukt og hører at folk koser seg i bakgården. Jeg tror det er en slags identitetskrise jeg holder på med. Eventuelt familielivet som endrer meg: Jeg har elsket 17. mai så hardt. Jeg elsker bunader, grilling, folk, flagg og kongehuset. Nå merker jeg imidlertid at det er mye tradisjonspress som oppstår: Hvordan skal jeg kunne lage 17. mai når jeg hater så mye av den organiseringen og forberedelsene det innebærer?

Livet folkens, det er ikke for pyser.

Jeg tror mye av løsningen her ligger i å finne enkle løsninger. Det hjelper ikke å stikke hodet i sanden og håpe at det blåser over ? det ER mye arbeid som skal gjøres for å drifte en familie! ? men det må finnes snarveier her. På sikt håper jeg å kunne bli Rina Mariann Hansen. Styre en by og pynte ananas. #17maigoals

 

 

Oppdrag kake til barnehage-feiring av 17.mai ✔️

Et innlegg delt av Rina Mariann Hansen (@rinamariann)

 

Rapport fra hjemmekontoret

I dag har jeg prøvd å ha en effektiv arbeidsdag. Det fungerte sånn halvveis. Boken jeg har hatt god driv på de siste dagene satt plutselig fast, og da jeg presset ut noen ord følte jeg meg bare som verdens største idiot. Så da holdt jeg opp med det.

Jeg fikk også e-post fra redaktøren som har lest manuset til en barneroman jeg holder på med. Hun var ikke negativ altså, men jeg har jo mest lyst til at redaktører skal si "HURRA DETTE ER JO DET BESTE JEG HAR LEST VI GIR DET UT MED EN GANG" - men sjokk og vantro, det er helst "Nå begynner det å ligne på noe, og her er alt du må jobbe mer med..." Akkurat nå tenker jeg føkk it, jeg skal aldri skrive bok igjen. Meeeeeen så vet jeg jo at hvis jeg lar det gå noen dager, uker, måneder, år, så kjenner jeg av og til trangen igjen.

Jeg tok derfor unna litt administrativt. Jeg svarte på e-post (jeg er typen som trenger 0 uleste), bestilte billetter til Bergen, pratet med medforfattere på sakprosabok, stresset litt med cavaansvaret for Akerselva kvinnekor, prøvd å ikke tenke på alt på en gang.

Så suste jeg gjennom Oslo for ettermiddagen slik den er med små barn: Hente i barnehage, stresse, på fritidsaktivitet, hjem, mat, legge, litt kaos, mannen stryker bunadskjorter, jeg suser ut igjen til øvelse i Akerselva kvinnekor. Det får jeg snakke mer om en annen gang, men det var veldig fint. Da jeg kom hjem, etter å ha blitt forsøkt blåst av veien av en helt vanvittig vind som plutselig satte inn, fant jeg to naboer i bakgården, så da satte jeg meg ned med dem en halvtime. Det var digg.

Jeg må vurdere å legge ned bloggen

... i alle fall hvis det fortsetter slik. I dag tok jeg på meg eyeliner og gredde håret, bare for å tømme søppel og møte Espen Iversen. Ikke for det, Iversen er en fin fyr, men eyeliner og gredd hår er litt i overkant pønta. Så det var bare fordi jeg tenkte at det kanskje ble bilde til bloggen i dag. Jeg gremmes.

Vel vel. Jeg ser nå at jeg kunne tatt på enda mer eyeliner for at det skulle bli ordentlig moro. 

I går kveld var det ordentlig bloggevennlig. I fjor sommer satt jeg i leiligheten og husker egentlig ingenting, fordi vi hadde barn som ikke sov. I forfjor sommer satt jeg inne i leiligheten med et barn som skrek, husker ingenting av det, begynte å skrive en bok noen måneder etter det. For tre år siden lå jeg gravid og ussel.

I går kveld var vi i mål. Med babycall i Oslos fineste bakgård.

Jeg har seriøst jobbet eller hatt planer døgnet rundt de siste månedene. Det er så ufattelig deilig å gire ned. Riktignok satt jeg og skrev hele kvelden, men Sigurd satt ved siden av. 

Jeg leser Syv korte leksjoner i fysikk av Carlo Rovelli. Kjøpt fordi forsiden er så ufattelig vakker. Den har nok truffet meg på helt riktig tidspunkt, for jeg skjønte endelig at fysikk henger sammen med filosofi. Jeg har alltid gjort det kjekt og greit i matematikk, men tok ikke fysikk og mislikte vektorregning. Denne boken gjorde faktisk at jeg skjønte hva kvantemekanikk handler om. Tror jeg. Uansett har jeg blitt smartere, og sikkert ganske irriterende i selskapslivet.

Fordi jeg i fjor ble kjent med astrofysiker Anna Kathinka Dalland Evans (Kathinka til hverdags) leste jeg Stjerneklart! i fjor. Den handler om verdensrommet, og faktisk kjente jeg at leksjon 3 i Rovellis bok, det visste jeg fra før. Jeg kunne verdensrommet!

Og så til ukens høydepunkt for en engere krets: Hvilken tiara tror dere Meghan skal ha på seg på lørdag? Jeg tror det blir en ny, eventuelt Strathmore Rose.

Hei verden!

Første gang jeg blogget var i 2000. Det var før vi kalte det blogg. Jeg hadde en hjemmeside der jeg la ut noe jeg kalte "Av og til-nytt". Etter det har jeg vært på diaryland, Blogspot, Wordpress og eget wordpressdomene. Nå er det imidlertid mange år siden jeg hadde personlig blogg, og jeg vil prøve igjen. Det hjelper også at jeg har truffet Sunniva Rose og Iselin Guttormsen den siste uken, og kjente at jeg misunte dem bloggingen. Så, her er vi i gang! De siste to dagene:

En selfie såklart, på toget. Toget er fint. Jeg elsker toget. Og jeg elsker Astrid Lindgren, som jeg har bilde av på t-skjorten. Jeg blir neppe noen stor moteblogger, men påpeker gjerne at jeg faktisk har sminket meg i anledning dagen.

På toget hadde jeg en planleggingssamtale for en debatt jeg skal være med på i Bergen 12. juni, om kjønn og arbeidsliv. Det er pittelitt utenfor mitt vanlige samtaletema, men jeg har masse ideer og tror det kan bli bra.

Skulle treffe Iselin Guttormsen! Hun var nemlig stjerna i NRK-dokumentaren Mammasjokket der også jeg var såvidt med, og jeg syntes hun virket så kul at jeg ville treffe henne. Det er jeg glad vi fikk til. Hun hadde mange interessante betraktninger som jeg tar med meg i sakprosaboken jeg holder på å skrive.

Etterpå satte jeg meg ved Drammenselva og skrev på en bok jeg holder på med. Det ser idyllisk ut, og det var idyllisk, men vannet var ISKALDT og jeg holdt på å fryse tærne av meg. Tok beina opp av vannet til slutt da, da staheten over sommerfølelsen gav seg litt.

Jeg har permisjon fra min faste jobb for å skrive og gjøre andre ting. Det er foreløpig fint. Jeg har flere bokprosjekter på gang, og vil avsløre mer om dem etterhvert.

I går var jeg i prøverom og prøvde denne kjolen. Jeg likte den godt, egentlig veldig godt, men grunnet tidligere nevnte skrivepermisjon har jeg ikke særlig mye penger, og må ha den i tankeboksen. Men fin er den, et non?

I dag var jeg en tur på Lindex. To-tre ganger i året tenker jeg nemlig "Nå er jeg lei av å bare ha på meg skjørt. Jeg vil gjerne ha en bukse." Så går jeg i butikk, prøver noen bukser, LER HØYT av hvor dårlig de sitter, ev. i hvor liten grad jeg klarer å få dem på meg, ja også største størrelse, så henger jeg dem tilbake, prøver å ikke la meg påvirke, og tenker på hvor grusomt mennesker som tror man må ha bukser har det. 

Eventuelt: Vet dere om noen butikker som har bukser? Jeg er ikke prinsipielt imot, jeg ønsker bare plagg som er behagelige og ikke får meg til å se ut som en sprengt hval. Har ikke funnet det. Orker ikke lete så mye.