Jeg leser: En ulastelig mann av Jane Gardam

Jeg har sjelden sendt så mange meldinger underveis i en bok. "Du er advokat! Du burde lese denne!" "Du har bodd i utlandet! Du burde lese denne!" "Du liker store fortellinger! Du burde lese denne!" Til slutt var jeg på nivået "Du er menneske! Du burde lese denne!" og det er hit vi er kommet nå.

Jeg leste akkurat siste ord i den første boken om Old Filth, Edward Feathers, oversatt av Ragnhild Eikli, og jeg gråt. Jeg tenkte på hvor likt dette er en barneroman, der barnet Teddy ligger gjemt mellom alle linjene. Han blir født i koloniene i 1923, blir sendt "Hjem" til England for å gå på skole, og rundt omkring i verden som skrankeadvokat. Vi møter ham og kona Betty på slutten av livet. Historien fortelles om hverandre, med kostelige bikarakterer, spennende fortellinger og tja, vel, alt en god roman skal ha.

Det er mange romaner som har gode elementer som dette. Det er få romaner jeg de siste årene ikke på et eller annet tidspunkt har tenkt "Ok, greit, men her kunne det vært skjerpet inn. Her kunne det vært kvesset." Det tenkte jeg ikke på denne. I det hele tatt. Jeg har latt den ligge, jeg hadde en lang pause, som ødela for flyten, men det gjør at jeg gleder meg til jeg skal lese den igjen om et år eller to. Da skal jeg også lese bok 2 og 3 i serien. Jeg kjenner at jeg ikke kan ha denne serien ferdiglest helt ennå.

Jeg fikk anbefalingen fra biblioteksjefen i Sarpsborg, Anette Kure, og tusen, tusen takk Anette.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar